Andakt
DEN GUDS KLARSYN FALLER PÅ...
De hadde ikke mye å livberge seg med , de 5000 som dro ut i ørkenen for å høre Jesus.
De hadde glemt å ta med seg matpakke. En liten gutt hadde imidlertid
niste med seg, og han var villig til å dele sine fem byggbrød og to små fisker
med andre. Men den nærmeste kretsen rundt Jesus var pessimister. – Hva er dett
til så mange? sa de.
Piet Hein, Kumbel, sier i en av sine gruk: ”Den Guds klarsyn faller på,
ser det store i det små”. I den oppståtte situasjonen ute i ørkenen var det én
som så klarere enn alle andre: Jesus. Han undervurderer aldri det som er lite.
Han nekter å se noen situasjon som håpløs. Naturen hadde lært ham hva et lite
frø kunne bli til. Han regnet med sin Far i himmelen og så klart at når noe ble
lagt i Guds hånd – selv om det var aldri så lite – ville han gjøre noe stort ut
av det. Den lille guttens villighet og Jesu tro møtes der ute i ødemarken.
Jesus tok imot byggbrødene og fiskene og velsignet dem. Underet skjedde. Da
alle hadde spist, var det 12 kurver med brød til overs.
Sett utenfra kan det kanskje virke puslete det som skjer i kirken. Noen
dråper vann ved barnedåp. Et lite stykke brød og et beger vin ved
nattverdbordet. Noen enkle ord fra en prekestol. Men også her er det sant at
den Guds klarsyn faller på, ser det store i det små. Fordi Jesu ånd er i det,
dreier det seg om mer enn vann eller brød.
Troens øye ser at det dreier seg om Livets
ord og Livets brød, om Guds-rikets undergjørende krefter. Når vi stiller oss til
disposisjon med alt vi selv har fått, med alt som Gud i sin godhet gir oss, da
sprenges rammene. Perspektivene utvides.
Johannes evangelium 6:1-15
Dagfinn
Kvale
webmaster =
Walt Perko = wperko@brainless.org