Andakt
Ingen skam å snu!
Lukas 15, 11-32
Denne
sunne fjellvettsregelen er god å ha for alle som har gått seg bort, selv for en
bortkommen sønn i et land langt borte fra hjemmet. Sønnen hadde ”stått på
krava”, som det heter. Bedt om å få arven på forskudd. Faren respekterte
sønnens frie vilje og lot ham få det som
han ville. Siden gikk det bare nedover med sønnen. Han sank så dypt som
bare et selvopptatt menneske kan synke. Likevel var det håp for denne sønnen.
”Da kom han til seg selv”, står det, og han bestemte seg for å gjøre
helomvending. Etter det var hvert skritt, selv om det var tungt, et steg i
riktig retning. Mot utgangspunktet og hjemmet.
Lignelsen om ”Den bortkommne sønnen” (”Den fortapte sønn” het det før,
men fortapt var han jo ikke!), regnes for å være én av perlene i
verdenslitteraturen. Vi skylder legen Lukas stor takk for at han fikk tegnet
den ned. Men da Jesus fortalte lignelsen første gang, hadde han sikker ikke i
tankene at den skulle bli et litterært mesterstykke. Når den likevel er blitt
det, er det fordi Jesus has klart å formidle en religiøs sannhet some gjelder til alle tider.
For hvem er det fortellingen handler om? Den er beretningen om deg og
meg. Om hvordan det går oss mennesker når vi tar livets lover i vår egen hånd
og vender Gud ryggen. André Bjerke sier det slik i sitt dikt ”Valgrett”:
Deg er det skjenket en rett til
å bli,
død eller levende, trell eller fri..
Du er ansvarlig for den du er blitt.
Du har vært velgeren. Valget var fritt.
Lignelsen om ”Den fortapte sønnen” handler om oss mennesker. Den
handler like meget om Gud. Faren er et bilde på Guds kjærlighet. Om vi glemmer Gud, kan vi være sikre på en
ting: Gud glemmer aldri sine. Han er alltid villig til å tilgi. Han sender ut
sin Hellige Ånd og håper i det lengste at kjærlighetsignalene vil nå frem: At
den som er kommet bort, vil vende om i tide – forstå at det ikke er noen skam å
snu. På tunet står det en Far og speider og venter.
H. DAGFINN KVALE
webmaster =
Walt Perko = wperko@brainless.org