Krigsveteranen Per Kirkhorn døde 7.november i
en alder av 84 år. Om hans lange liv kunne det skrives en hel bok, og det ville
ble en bok med mange spennende kapitler. Vi skal nøye oss med å skildre noen få
dramatiske hendelser.
Oslo-gutten Per Kirkhorn var en sentral
skikkelse i den norske undergrunnsbevegelsen under okkupasjonen av Norge. Han
stod høyt på Gestapos dødsliste og måtte flykte til Sverige.Vel fremme i
England var det at Kirkhorn ble krigsseiler. Han mønstret på som telegrafist på et norsk tankskip.
Krigsseilerens skjebne var risikofylt. Det skjedde da også at skipet hans ble
torpedert av tyske ubåter to ganger, først i Karibien og siden utenfor kysten
av Sør-Amerika. I siste tilfelle ble livbåten som Per var om bord i, oppdaget
av et annet skip. Da hadde mannskapet allerede vært i båten i lang tid og fått
landkjenning. De avslo å bli tatt om bord av fartøyet, av frykt for å bli
torpedert enda en gang. Slik var krigens hårde bud.
På V-J
dagen 2.september 1945 ( dagen japanske ledere definitivt undertegnet
kapitulasjonen om bord i U.S.S. Missouri på havnen i Tokyo) befant Kirkhorns
skip seg utenfor kysten av West-Afrika. Nyheten ble mottatt med så stor glede
at en av mannskapet falt over bord. Hvem andre var seg sitt ansvar bevisst enn
nettopp medmennesket Per Kirkhorn. Han jumpet resolutt etter og fikk berget
kameraten. Uheldigvis hadde tidevannet snudd innen han selv var trygt om bord.
Per ble dratt med av dragsuget og klemt fast mellom skipet og kaien. Skadene
han pådro seg var så store at opplivningsforsøk måtte til. På en mirakuløs måte
kom han til bevissthet igjen og kunne, med kapteinens samtykke, bli med til
Amerika, selv om det ble på båre. I U.S.A. ble Kirkhorn innlagt på hospital.
Takket være kyndig behandling ble han restituert etter de alvorlige skadene.
Om det er aldri så galt, er det godt for noe,
sier ordtaket. Det var bokstavelig sant for Per Kirkhorns vedkommende. I
Amerika traff han sin kjære Ruth og forandret sin karriere fra sjøen til
luftrommet. Per ble knyttet til U.S.Airforce og steg raskt i gradene, like til
det å bli ”Lieutenant Colonel”. Han deltok i Korea-krigen og Vietnam-krigen og
ble hedret for sin innsats. Per og Ruth bosatte seg i Bay Area, nærmere bestemt
Byron. Det kom til å stå respekt av Kirkhorns innsats også i fredstid. Han
hørte bl.a. til de aktive i San Francisco-avdelingen av The Norwegian Seamen
War Veterans, gav betydelig støtte til sjømannskirken og sluttet trofast opp om
Fiskeklubben. Mange vil ha merket seg at Per Kirkhorn bidro med en hilsen i
jubileumsboken ”Kirken ved den gyldne port”. Hilsenen skulle vise seg å bli noe
av det siste fra Pers hånd. Han mottok boken med glede på sykesengen, bare få
dager før sin død.
Per
Kirkhorn sa det slik: ”I have helped America win two wars. The last battle I
have to win myself”. Han gjorde det med
heder.
Apostelen Paulus sa det slik ved slutten av
sitt liv: “Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen”.
Ordene kan også stå som et ettermæle over Per Kirkhorns liv. Han kjempet for
det gode. Beholdt troen på livet, i krig og fred.
Fred være med Per Kirkhorns minne.
DK