BISKOP OLE D. HAGESÆTHER:

Innledning til preken ved festgudstjeneste på Sjømannskirken i San Francisco søndag 14. oktober 2001

”Seiler du her ute i bukten og krysser rundt Alcatraz, da kan du glemme alt du tidligere kunne om seiling.” Jeg merket meg kong Haralds ord da han talte til dere her på kirken ved besøket i 1995. Det er noen understrømmer rundt øya som skaper uventede situasjoner og gjør seiling vanskelig.

Og allikevel blir det seilt, det har jeg sett disse dagene. Friskt og spenstig. Man tar farvannet på alvor. Men det stikkes ut kurs!

Vi seiler med understrømmer også ved dette jubileet. Den voldsomste er frykten og forferdelsen etter at flyene traff World Trade Center den 11. september. Det er ikke godt å la jubelen være fulltonende når så mange er ulykkelige og redde. Det er vanskelig å takke når en helst ønsket å skrike. Angsten er stor i manges hjerter.

Og allikevel seiler vi! Det er stukket ut kurs for jubileet, sterkt og frodig. På en måte hjelper det dype alvoret oss til å se hva vi har i denne velsignede kirken!

Den andre understrømmen er alt strevet dere har hatt med å få på plass ”the Bylows”. Et arbeid som har vært nødvendig, har jeg skjønt, men som har vært veldig vanskelig. Med dyptgripende uenighet har faren vært der for at dere fikk en prosess som ingen vant, men mange tapte. Ingen ville være tjent med det!

Nå vet jeg dere har lagt et grunnlag og stukket en kurs. Jeg ber om at dere i februar må få et lederskap i kirkerådet der gamle og nye medlemmer hjelper hverandre og tar tak sammen!

På denne bakgrunnen er det imponerende å se hva dere har fått til ved dette jubileet. 50 år er i denne sammenhengen ikke mye. Bjørgvin-bispen letter vanligvis ikke på øyelokket, han må konsentrere seg om hundreårsdagene. Noen tok imidlertid i meg og sa at til San Fran-cisco måtte jeg komme. Det gjorde de rett i. Det forstå jeg etter å ha møtt dere disse dagene.

Jubileet fremstår som en vakker kjærlighetshandling. Se på bygningen: Oppusset rom etter rom. Se på møblene: Lekkert gjennomført. Se programmet, det er tak i det! Og se deltakerne, der de sitter festkledde og høytidsstemte.

Vi takker Gud for disse dagene. For så mye velsignelse! For hjerter som banker ”heftig og begeistret”. For kjærligheten og hjertelighetens gjensvar.

Og det er det det går om i denne søndagens prekentekst: Kjærlighet fra Gud. Og vårt helhjertede gjensvar. Teksten leser vi fra Markus 12,28-34.

Selve prekenen har biskopen bare nedskrevet punktvis. Han talte om den grådige kjærligheten. Om den klamrende kjærligheten og om den frigivende kjærligheten som reiser mennesker opp og gjør dem levende og gjenskapte, slik Gud vil. Gud har alltid vært først i våre liv. Alltid på vei mot oss i nåde. Der den hele kjærligheten får rom, skapes det et gjensvar i oss som mennesker. Kjærligheten fra Gud forløser en kjærlighet til Gud, som i sin tid føder en Gud-gitt kjærlighet til vår neste.

Den hellige Frans’ bønn må være vår bønn: ”Ikke så mye å bli elsket, som selv å elske.”