Søndag 28.oktober ble en stor dag for Edith og
meg. Det var berammet avskjedsgudstjeneste. Kirken var overfylt. Vi må innrømme
at vi syntes det var hyggelig.
Vennlige ansikter, og gode ord. Vi opplevde et
sterkt og varmt fellesskap. Vi var der sammen som en stor familie. Spesielt
hyggelig var det at sjømannskirkens første prestepar, Birger og Karen Erika
Mathisen, var med i gudstjenesten. Det var sjømannsprest Birger Mathisen som en
dag i april 1957 ønsket en fattig og blakk student velkommen til kirken og lot
han få prøve seg som assistent til assistenten. Det ble litt av ”en flying
start” for en vordende sjømannsprest., opptakten til 17 års tjeneste, inklusive
vikariater.- Edith og jeg har mye å være takknemlig for. Vi har trivdes, fått
utrolig mange gode venner, vennskap som
vi vet vil vare når vi ved årsskiftet flytter til samme bolig som vi bodde i
for 36 år siden, i San Anselmo. - Gudstjenesten 28.oktober ble mer enn en
trivelig avskjedsgudstjeneste. Det ble like meget en velkomstgudstjeneste.
Edith og jeg ble ønsket velkommen til den norske kirke i utlandet i San
Francisco, kirken som vi selv har ønsket så mange velkommen til i årenes løp.
”En gjerning seg prenter mer enn tusen ord”, sier Henrik Ibsen i diktet om presten Brand. Å være prest er først og
fremst å være medmenneske, - å være glad i mennesker, og det i alle livets
faser, fra vuggen og til graven. Å få være der hvor mennesker bor, lever og
virker. Det er i Jesu navn å få glede seg med de glade hver gang et lite barn bæres
til dåpen, eller når to mennesker deler sin lykke og sier ja til hverandre
foran Herrens alter. Men det er også få være til stede, nærværende i tunge
tider, når et menneske trenger hjelp i livets tunge kneiker.Slik Jan Magnus
Bruheim sier det i et av sine dikt: Skapte er vi te bera og lette børene for
kvarandre. Til fånyttes lever ingen... Den mannen ber tyngste børi, som
ingenting har å bera. -Spesielt vil vi huske dere i våre bønner, alle dere
som har opplevd hva det vil si å miste en av sine kjære.
Oppgavene – utfordringene – har vært mange.
Strukturene har forandret seg i årenes løp.
I vår første periode, fra 1966 og ut 1974,
krydde det av sjøfolk på kirken. Henting og bringing, sightseeing,
fotballkamper og ”fester på kjerka” hørte med til dagens orden. I de senere år
har sjømannskirken i San Francisco markert seg mer som en norsk/skandinavisk
kirke i utlandet. Tjenesten er ikke blitt ringere av den grunn. Kvinnene i
Tabitha kunne vi alltid regne med, gløden på basaren til inntekt for kirken er uforlignelig
som alltid. Den gode oppslutningen om gudstjenestene har vært
inspirerende. Vi kommer alltid til å
huske samlingene om ord og sakrament i det lyse, innbydende kapellet på
”kirkebakken”.
Hjertelig takk for hva dere gav oss. Hjertelig takk for hva vi har fått
lov til å gi av oss selv som prestepar i KIRKEN VED DEN GYLDNE PORT. Gud signe
dere alle.
Vennligst Edith og Dagfinn
HOME, SWEET HOME
Dette er vår adresse fra 01.januar 2002: 15 Berkeley Avenue, San Anselmo, CA 94960.
Telefon: 415 – 456 - 4076