Edith og jeg står en vakker 1997

- sommerdag på en strand å Jeløy, denne øya som i folkemunne kalles for "Oslofjordens perle". Solen leker seg i fjorden som fører inn til hovedstaden. - Det var på Jeløy vi var prestepar før utreisen til San Francisco. I Jeløy menighet er det en trofast venneflokk som både ber for og støtter Sjømannsmisjonen/ Norsk kirke i utlandet. Faste håndtrykk over hav og kontinent .Ikke rart at vi føler oss som menighetens utsendte medarbeidere.

Som dere alle vet, i sommer flyttet Californias sol til Norge. I manns minne har det ikke vært så mange tropenetter ved Ferder fyr. Tjuefem grader i vannet og et yrende badeliv på alle strender og fra svaberg. Det fristet med bad like gjerne klokken 07 om morgenen som ved midnatt.

- Så står vi der ved Oslofjorden og ser skip komme og gå. Fra maskinrommene høres energiske pulsslag. Taktslagene blander seg inn i ferieidyllen langs strendene. Samtidig har et Boeing-fly tatt av fra Fornebu og er i ferd med å vinne høyde. Passasjerskip på vei ut fjorden og trafikken i luftrommet forteller at verden er større enn hjemlige berg og strender. Og den vide verden, som stadig blir mindre, er vi alle en del av! Selv når sommer-Norge står i blomst, er nordmenn underveis til fremmede land. For en ferierende sjømannsprest er det en god tanke at kirken er der i det store utland . Kirker med en åpen dør og faste håndtrykk opptatt av å gi moderne ferdafolk trygge og trivelige opphold som de kan se tilbake på med glede når de er hjemme igjen. Før het det " Kjerka ordner alt". Vi ordner fortsatt mye, men klarer jo ikke å ordne alt. Nå har Sjømannsmisjonen/Norsk kirke i utlandet også fått et annet motto, som preger selv avgangshallen på Oslo Lufthavn: "Velkommen hjem når du er ute! " Et sterkt motto som oppfordrer nordmenn til å besøke sin kirke i utlandet. Det er en bibelsk tanke. Forfatteren av Salme 139 understreker det så fint: " Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd den holder meg fast."

Slik er det mulig å stå på en strand ved Oslofjorden og høre skipsbauger pløye vannmassene, høre duren fra en Boeing 707 og reflektere over livet. Like til Gud, Skaperen selv, sår stjerner på en blålys nattehimmel.

Søndag kveld 22.juni var en helt spesiell dag for kirkefamilie og gjester og flere med oss. Det begynte med stort oppbud av politi og sikkerhetsvakter på San Franciscos Russian Hill. Området ble sperret av. Skarpskyttere tok oppstilling på takene. Ambulanse på .plass. Ryktene begynte å svirre, og jo mer de svirret, dessto stoltere ble vi. President Clinton og Hillary Clinton kommer på besøk. De er i San Francisco i anledning The Conference of U.S. Mayors. I kveld skal de på besøk hos en god venn på Francisco Street, nummer 825, ble det sagt. - Bare to hus unna sjømannskirken! Vi visste at kirken lå i et fasjonabelt strøk, men at vi skulle ha U.S.A.´s presidentpar som "omgangsvenner", det var vel mye av det gode. - Politiet kunne bekrefte at ryktene stemte. Husene i nabolaget var blitt sjekket.Men ikke vårt! De tror sikkert at dette er et konsulat eller ambassade, sa noen av våre gjester som sammen med oss hadde tatt strategisk oppstilling på kirkens balkong. Men også vi var nok overvåket. Vi fikk beskjed om å være varsom med kameraer. De kunne jo bli oppfattet som noe annet...

Så kom presidentparet. Motorsykkelkortesje og limousiner. Og ut steg Bill Clinton og hans Hillary. I vel kjent stil og i strålende humør. "Hillary! Hillary!" lød det fra kirkens balkong. Hillary hørte det, og vinket. Presidentene slo følge og vinket han også. Vi følte det som om vi også hørte med til middagsselskapet, og vinket gledesstrålende tilbake. Hva ville et gullkantet kort med R.S.P. være godt for!

- Alle kirkens gjester den kvelden var skjønt enige om enige om at vi neppe noen gang ville få sjansen til å komme U.S.A.s presidentpar nærmere. En annerledes dag, var det i hvert fall.

Innledningen til en salgsreklame? Nei. Galt gjettet! Tabithas Kafé ligger verken på Union Street eller Polk Street. Det er vår kvinneforenings nå så berømte kafé under Norway Day Festival på Ft.Mason . Festivalens ry øker fra år til år. Denne gangen ble den besøkt av over 4000mennesker. Uten tvil, Tabitha har en stor del av æren for festivalens renommé. Våre kvinners smørbrød, bakverk, kaffe, m.m. lovprises. Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon åpnet festivalen og trakk mange mennesker. I sin tale oppfordret Kronprinsen gjestene å ta seg en tur innom Tabithas Kafé og på den måten støtte Sjømannskirken..Sikkert er det at køen til smørbrødfatet bare vokste. Heldigvis red Tabitha stormen av, som det heter, og alle tålmodige gjester fikk hva de ønsket. En spesiell heder for Tabitha-damene var det at Kronprins Haakon roste den gode maten.

- Våre damer sto på ,og Sjømannskirken høstet nok en gang fruktene av deres store innsats.Under en lunsj som generalkonsul Hans Ola Urstad og fru Tone Urstad ga for damene , overrakte Aina Halle en sjekk pålydende $ 15,000. - til sjømannspresten. - Beløpet var overskuddet fra kafeen og Tabithas "salgshytte". - Vi takker Tabitha-damene , ektefeller og barn hjerteligst for denne viktige støtten til Sjømannskirken.

Slikt er på sin plass i "Kirkebakken", for det har vært mye å glede seg over. 17.mai var det helnorsk feiring i Sjømannskirken. Gulvet i sjømannskirken holdt også denne gangen. Takket være det strålende været kunne vi ta - balkongen til hjelp.

- Og feiringen bare fortsatte. Attende mai ble ingen "dagen derpå", men pinsedag. Hans Kongelige Høyhet, Kronprins Haakon var til stede, selv om det var midt i en travel eksamenstid. Kronprinsen nærvær gledet mange. - Barnas Dag ble feiret på Parade Ground, Fort Mason, etter gudstjenesten. Barnetoget, lekene og folkedansen gjorde stor lykke .

- "Vi skal ikkje sova bort sumarnatta" var temaet for St.Hansfeiringen. Det var det mange som ikke ville gjøre. Hagen var for første gang dekket til "grill party" og hele hagen måtte taes i bruk. Biffen smakte fortreffelig. Siden slo "gammeldansens venner" til, akkompagnert av Einar Tapio, trekkspill, Fred Anderson,klarinett og presten på gitar. Klarinettpolka hørte med, Fred Andersons spesial.

 Det vil snart komme en spesiell invitasjon til Basaren - høstens store begivenhet.- Forberedelsene er i full gang.

Tabitha med støtte av Hjerteklubben lover en basar av gammelt godt merke. Vennligst merk dere dagene og kryss av i almanakken. Gjør basaren godt kjent blant venner og kjente. Dette er dagene: FREDAG 21.NOVEMBER og LØRDAG 22.NOVEMBER, begge dager KL.10 - 16. - Hjertelig vel møtt!

Interesserte bes ta kontakt med kirken. Undervisningen vil begynne i oktober måned. Denne gangen kan det bli en ny variant. Pastor Leif Eliasson har sendt ut invitasjon også til den svenske menigheten her i San Francisco-området. Skulle det vise seg å bli få norske konfirmanter, kan det bli tale om "svensk/norsk samarbeid", det vil si felles undervisning , eventuelt også felles konfirmantleir.

- Velkommen!

"When I first saw children dancing Norwegian folk dances. I wished I had been able to learn them when I was a child",says Mikkel Thompson, "barneleikarring" - teacher. One of the reasons for organizing children´s classes at the Seamen´s Church is to give kids an opportunity to have fun dancing while they learn traditional dances of Norway. For those whose roots are Norwegian, learning the dances helps create pride in their heritage. For all, the hour-long classes are action-packed with "tur" - (pattern) dances, song dances, and "song-leik" (song games) with such Norwegian names as "Sjuspring"), "Tretur fra Fana", "Klappdans", "Halling", and more! Parents have even been known to join in the fun!

Children ages 4 and up are welcome. The "barneleikkarring" classes are sponsored by Nordahl Grieg Leikarring.

Crystal Lokken

 Folkedansen finner sted i Sjømannskirken første søndag i måneden kl.12.30, spesifisert slik: 7.september, 5.oktober og 2.november, 4.januar 1998, 1.februar, 1.mars, 5.april og 7.juni. I mai blir det folkedans i forbindelse med feiringen av "Barnas Dag".

- Kontaktperson er: Crystal Lokken som kan nåes på telefon: 1-510-525-5233.

Slik er mottoet for årets TV-innsamling som denne gangen er tildelt Den norske Kreftforening. Søndag 9.november skal krafttaket taes i hele Norges land, og vi som bor i utlandet skal også få lov å være med å bekjempe denne sykdommen som angår alle nordmenn, enten sykdommen rammer oss direkte eller gjennom mennesker i vår nærhet.

- Sjømannskirken i San Francisco har hvert år støttet TV-aksjonen. Nå er det slik at det er svensk gudstjeneste den andre søndagen i måneden, det vil si 9.november. Vi har derfor besluttet at kollekten under familiegudstjenesten søndag 2.november i sin helhet vil tilfalle Den norske Kreftforening. Slutt opp om gudstjenesten og gi ditt bidrag!

Kay S. Isaacson er ikke bare en kjent rosemaler på Vestkysten. Hun er også en dyktig fotograf. Dette har hun nylig bevist i en smakfull bok som det er mulig å kjøpe her i Sjømannskirken. Boken er en diktsamling, både på norsk og engelsk med tittelen: BYWAYS - Sidevegar. Den er et samarbeid mellom dikteren Åse Lilleskare Faugstad fra heilnorske Dalekvam og vår lokale Kay Isaacson som altså har stått for "the photographic art". Utgiverne skriver i sin introduksjon av boken: "Norwegian-Americans and students of the Norwegian language had expressed a need of such a book, where one can read the English and the Norwegian at the same time. The book takes you through a year - or a lifetime - stopping to contemplate the byways.

- The books has been long in the planning, We feel that , in our work together , we have achieved a unity of poem and picture, to say what we want in two artistic languages - the literary and the photographic arts."

En annen bok som er til gjennomsyn her i Sjømannskirken heter:

- skrevet av Peter Dublin fra Cambridge, Massachusetts. Boken handler om den tiden forfatteren var utvekslingsstudent nord for Polarsirkelen tidlig på 1960-tallet. Det er blitt en fornøyelig bok, nord-norsk (norsk) folkeliv og folkelynne tatt på kornet, full av små pussigheter som vi nordmenn selv ikke registererer. Om å reise med hurtigruta, opplevelsen av midnattsol og nordlys, for ikke å si mørketiden, og den innflytelsen som lys og mørke har på livssyn og moral..

Tromsø er Nord-Norges største by, likevel for liten å regne i verdensmålestokk ( og enda mindre og "provinsiell" på 60-tallet, til tross for å lyde navnet Nordens Paris). Artig er det at boken har en "Teenage Norwegian-English Glossary".

- Peter Dublins bok markedsføres av Sons of Norway-losjen han er medlem av

- Norumbega # 560. Prisen er $ 15.00.

Siden det handler om bøker har vi lyst til å presentere en bok som har vakt ikke så liten oppmerksomhet i den norske kolonien. Den tidligere shippingmannen John Blom har sammen med Alan Hayes utgitt SOUTHWESTERN POTTERY: America´s First Important Art Form. To "hobby-arkeologer" har på sin fritid forsket, reist og samlet . Resultatet er altså blitt praktboken: "Southwestern Pottery: Anazuni to Zuni". Med sine over 1100 "images of pots" - fotografert av John Blom - er boken blitt den mest fullstendige håndbok i emnet som noensinne er blitt utgitt. Gedigen indianerkunst foreviget. - Vi er behjelpelig med å anskaffe boken. - Senere på året - eller tidlig neste år - håper vi å ha John Blom som "lysbildekåsør" her i Sjømannskirken.

Vi har tidligere her i "Fra Kirkebakken" omtalt "SHIPPING AND CULTURE" av Olaf T.Engvig. Boken handler om "Norwegians in the Bay Area", utgitt av Den Norske Fiskeklub i anledning klubbens 80-årsjubileum. - Odd S.Lovoll - King Olav V Professor of Scandinavian American Studies at Saint Olaf College and The University of Oslo - skriver om boken: "Engvig has collected much important information and written a very readable and factually accurate story." - "Shipping and Culture"- 192 sider, illustrert - koster $ 49.00, og kan bl.a. kjøpes på Sjømannskirken.

Trønderen heter Egil Rian og er kirkens nye ettåring. Han var på plass tidlig i august og er allerede kommet godt i gang med sin nye tjeneste.

Vi spør:

- Hva får en 24 år ung mann til å søke oppdrag i Sjømannsmisjonen/Norsk kirke i utlandet? -Det er ikke så mye kontakt jeg hittil har hatt med Sjømannsmisjoen, men den jeg har hatt har vært positiv. I 1992 var jeg på 10 dagers besøk i New York sammen med min bror. Vi fikk bo hos han som var altmuligmann i Sjømannskirken, Knut Førre. Han tok seg godt av oss. Blant annet var vi med på en trivelig "pensjonisttur" som kirken arrangerte. - Jeg sang i "Con Anima", Studentlagets kor i Trondheim. I 1994 var jeg med koret på turné til England. Blant annet sang vi i en gudstjeneste i Sjømannskirken i London. Slikt ga mersmak. Da jeg i mars i år så annonsen i "Vårt Land" om ettåringsstillinger, søkte jeg. Egentlig var jeg litt lei av studiene, fikk lyst på et avbrekk fra all lesingen. Så her er jeg. - Jeg vet at du er prestesønn, men du ga deg ikke i kast med teologiske studier... - Nei, det blir ingen teolog av meg. Det nærmeste jeg er kommet teologien er at jeg har vært kirketjener de siste 7 årene. Etter det militære tok jeg engelsk mellomfag ved Universitetet i Trondheim og fulgte opp med mellomfag i statsvitenskap. - Skal se du blir studentkollega av Kronprins Haakon ved University of California i Berkeley? Kronprinsen studerer jo også statsvitenskap. - Unektelig litt spennende, men mine planer er å ta hovedfag i statsvitenskap ved Universitetet i Trondheim når tiden er over her ved sjømannskirken i San Francisco. - I tjenesten her i Sjømannskirken får du en del å gjøre med studenter og au-pair´er. Har du noen gode ideer å komme med? -Tradisjonen tro har jeg lyst til å legge opp en tur for au-pairene til Los Angeles og Sjømannskirken i San Pedro. Jeg har jobbet en del med konfirmanter i menigheten mime i Trøndelag. Jeg forstår at det ikke kommer til å skorte på oppgaver i den tiden jeg er her. - Du har røpet deg. Sagt at du har sunget i kor. Vi skulle gjerne hatt et kor, gjerne ungdomskor, her ved Sjømannskirken i San Francisco. Kanskje du er den ettåringen som vil få det til!? - Vi ønsker deg hjertelig velkommen hit til byen ved "Den gyldne port" og ønsker deg lykke til og Guds signing i året som kommer.

Smårollingene er igang igjen!!

Det som begynte som en liten samling for 3-4 mødre med barn, har etterhvert utviklet seg til en kjempe fest annen hver onsdag. Da samles 25-35 smårollinger med mødre for å synge, leke og utfolde seg på barns vis. Nytt fra i fjor var at vi startet opp med enkle små bibelfortellinger illustrert med fanellograf, noe som slo godt ann. I tillegg var vi ofte samlet rundt kjøkkenbordet hvor kreativiteten ble testet for både liten og stor. Vi starter opp igjen med nye samlinger onsdag 3. September og deretter går det slag i slag annen hver onsdag fremover til jul. Alle barn mellom 0-6 år er hjertelig velkommen og vi satser i år som i fjor på mange aktiviteter og mye sang og lek. Ta med skandinaviske venner og naboer og bli med på denne flott muligheten for barna å holde kontakt med et skandinavisk miljø.