Vesle Daniel skal ut i verda

og gjør kista klar i denne stund.

Over store hav mot sør går ferda

med St.Salvador av Haugesund

I noen få pennestrøk makter dikteren å presentere alle dem som står Daniels hjerte nærmest: faren, moren, broren og kjæresten.

Først møter vi faren! Og her er det ikke tale om noen generasjonskløft. Gamle David Myra har mange års livserfaring i ryggen. Han har noe på hjertet, en hederlig tradisjon som han vil at sønnen skal føre videre. Når Daniel skal ut i den vide verda, er gode råd dyre.

Der kjem far hans, gamle David Myra,

med ein låspung, messinggul og blank,

og slær fast at der ligg månadshyra

like trygt og stødt som i ein bank

Moren ligger på kne ved leddiken. Hun pakker med andakt og følelse. Ingenting er tilfeldig, for bare det beste er godt nok for sønnen. Slik er morskjærligheten.

Men på kne ved leddiken ligg mor hans

og legg plagg for plagg i kista ned,

medan Knute-Sivert yngste bror hans,

står og tryglar om å få bli med.

Mjukt og varleg stryk ho dyffelstrøya

som skal pryde Daniel i land,

og eit dobbelt kvitlepar for køya

legg ho ned med kjærleg moderhand.

En kristen mors kjærlighet har ingen jordiske grenser, men hva som er større: den har også evighetsdimensjoner. Reisenista som hun steller i stand er rene julekosten, men en kristen mor vet av erfaring at "mennesket ikke lever av brød alene". Den åndelige reisenista er like meget en livsbetingelse. Derfor lyser salmeboken og testamentet øverst i kista. De skal knytte kontakten hjemover, til familien og hjemmets arne, men også oppover, til den himmelske Far. Når vesle Daniel åpner lokket på reisekista, skal salmeboken og testamentet oppfordre ham til at de må få hedersplassen i livet hans. Moren er trygg på at da vil han fare vel i verda.

Under loket ruvar reisenista

-reine julekosten er det plent,

og på heidersplassen øvst i kista

lyser salmebok og testament

Daniel har en hemmelighet. Han vil helst ikke at faren og moren skal vite om Mari. Derfor har han smuglet kjærtegnet fra henne ned i kista, men fra en krok i lediken taler kjærligheten sitt klare språk.

Men frå lediken i løynd det glimtar

i eit lite flekkut skilderi,

der med blomstret barneskrift ein skimtar:

Di til døden trufaste Mari

Men øverst i kista lyser salmeboken og testamentet. De skal hjelpe vesle Daniel til å være tro mot Gud, hjem, fedreland og kjærest.

Salmeboken og testamentet klarer den oppgaven. "Hvordan skal den unge holde sin sti ren?" spurte engang en annen dikter. Svaret var dette: "Ved å holde seg til dine ord." (Salme 119:9).

Salmeboken og testamentet er fra perm til perm fylt av livsvisdom og livserfaring. De er de beste draft eller reisefører som vi mennesker kan ha i en farefull verden, fordi salmeboken og testamentet vitner om Ham som sa: "Jeg er veien, sannheten og livet."

Med Jesus Kristus som reisefører kan vesle Daniel trygt reise ut i den vide verda. Når havet kaller!

Har den glade lått med gråt seg blanda?

No er timen komen,Daniel!

Havet kallar på deg, kom med handa,

vesle Daniel, farvel, farvel!

Søndag 27.april blir en høytidsdag her i Sjømannskirken. Det er dagen fire talentfulle ungdommer skal konfirmeres, en pike og tre gutter, nevnt i alfabetisk rekkefølge: Tormod Beichmann Engvig, tvillingene Kristina Camille og Erik Cotter Rønneberg, og Harald Olav Urstad. Trine Telnes fra Kvenvær har også fulgt undervisningen. Hun har reist tilbake til Norge og skal konfirmeres på Hitra.

Foreldre, søsken, familie og venner gleder seg sammen med dere på konfirmasjonsdagen og omslutter dere med gode ønsker om at det må gå dere vel i fremtiden. Menigheten her i San Francisco gjør det samme, og ønsker dere velkommen til kristent fellesskap. Vi hilser dere med ett av velsignelsesordene ved konfirmasjonshandlingen: "Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. "( Efeserne 3:16-17).

Gud velsigne dere på konfirmasjonsdagen og i all fremtid.

Hyldesten finner sted i Sjømannskirken. Velkommen til nasjonalfest - på selve dagen - kl.19.00. Tradisjonen tro er temaet: Hyldest til Norge i tale, sang, musikk og lyrikk.

Generalkonsul Hans Ola Urstad holder talen for dagen. Nordahl Grieg Leikarring, ledet av Mikkel Thompson, står for folkedansen. Leif Syrstad sørger for takten i allsangen. Fra Ulefoss i Telemark kommer Gudny Dahlen , som mange vil huske fra Norway Day Festival. Vi byr på bløtkake og kransekake, kaffe og forfriskninger. Fornøyelsen koster:

$ 4.00. - Vel møtt. 17,mai -i er vi så gla´i.

Slikt er ikke mulig. 18.mai er i år pinsedag - en av kirkeårets store høytidsdager. Da samles vi til familiegudstjeneste for å feire kirkens fødselsdag. Den første kristne kirke ble til i Jerusalem på pinsedag for nærmere 2000 år siden. Familiegudstjenesten vil heller bære preg av å være en dobbelt festdag. Samlingen i kirken blir opptakten til Barnas Dag - Barnas 17.mai-feiring - som i likhet med i fjor - blir feiret på Parade Ground, Fort Mason.

(Innkjørselen til Parade Ground er der hvor Franklin Street og Bay Street møtes, 500 meter fra sjømannskirken). Konsul Jannicke Jæger taler, det blir barnetog, leker og folkedans og picnic i det grønne. Leskedrikker, pølse og brød, som seg hør og bør. Programmet begynner kl.13.00.- Velkommen.

Noen husker kanskje en reportasje i 'Bud og Hilsen' i fjor høst om en nordmann som hadde planer om å krysse det amerikanske kontinentet på rulleski. Planen var å gjøre dette på 100 dager. Det ble 300 dager. Han traff nemlig så mange hyggelige mennesker på sin vei. Blant annet ble han kjent med hun som han senere på turen giftet seg med. I april var begge to tilbake på Sjømannskirken i San Francisco etter at de endte turen i Savannah på Østkysten.

Da Tore Vingø startet sin ferd på Golden Gate Bridge ved San Francisco 17.mai i fjor, fikk han sin velsignelse av den norske sjømannspresten i byen: Dagfinn Kvale. Og velsignet har turen helt klart blitt. Ikke et eneste nevneverdig uhell har skjedd. Bare litt småtteri, slikt som en må regne med.

På sin vei har rulleskimannen blitt søkkrik på naturopplevelser. Det amerikanske kontinentet er spekket med kontraster. Tore Vingø har trillet gjennom uendelige, flate innhøstingsmarker og gjennom døde ørkenområder. Oppe i fjellene opplevde han kulde og snøstorm. Men han sier at turen har dreid seg om personer like mye som tur og landskap. På turen har Tore og Nina knyttet nære vennskapsbånd til mange mennesker.

Men hva får egentlig en 62-åring til å legge ut på en rulleskitur av slike dimensjoner? Spør vi om. Tore smiler gutteaktig. Utenom det å ha en fin tur, var formålet å bryte ut av det daglige. Vi har også forsøkt å oppmuntre folk til å leve et mer aktivt liv og å spise sunt, legger han til.

Eventyreren har levd på rosiner og 'King Oscars'-sardiner. Rosinene var gitt ham av sponsoren Sun-Maid Raisins. I tillegg har nøtter, mandler og kokte poteter vært en viktig del av kostholdet. En lege har tatt blodprøve av Vingø 6 ganger i løpet av turen. Det kan nemlig være interessant å se på hva som skjer med blodkjemien hos en mann over 60 når han gjør en slik langtur. Det er nok ikke bare Tore Vingø som venter spent på resultatene av disse prøvene.

Den hvitskjeggete nordmannen har vakt oppsikt hvor enn han har kommet. Ofte har journalister stått på bygrensen og ventet på ham etter å ha fått melding fra passerende bilister. Et dusin TV-stasjoner har også sendt innslag om rulleskiløperen. Fortsatt er en slik langtur ikke hverdagskost. Men det som virkelig er uvanlig er at man også gifter seg i løpet av turen. Tore Vingø traff sin Nina to uker før han begynte turen. Så kom han innom hennes hjemby i fjellområdet Lake Tahoe, California, der hun har virket som skiinstruktør i en årrekke. Når Tores følgesvenn måtte gi seg, begynte Nina å hjelpe Tore gjennom å kjøre følgebilen. Siden har Amors piler gjort sin gode jobb. Giftemålet fant sted i den bittelille landsbyen 'Norway', Kansas, der hele den lokale menigheten stilte opp og lagde et perfekt bryllup for Nina og Tore.

Men hvilke tanker gjør paret seg nå, når de etter endt tur sitter i sofaen her på sjømannskirka? Først og fremst er vi glade, slitne og ydmyke. Men det er også litt melankolsk - noe godt har kommet til en slutt. Det har vært en slags pilgrimsreise, og turen har ført oss nærmere Gud og de store spørsmålene i livet. Om vi har framtidsplaner? Nei, nå skal vi først puste litt ut i Lake Tahoe, der vi skal bo framover. Siden får vi se, sier Tore lurt.

Noen uvitende gjester kommer inn døra på Sjømannskirka og forteller om sin kjøretur rundt om i USA. Den beste måten å se Amerika på er ved å kjøre bil, sier de. Nei, den beste måten er på rulleski!, sier Nina og Tore i kor.

Engebret Grøthe

Programmet består av norsk sang og musikk, Negro spirituals og utdrag fra Duke Ellington´s Sacred concert.

Kaffe og vafler serveres etter konserten.

Torhild Staahlen er født i Skien. Utdannet ved bl. a. Statens Operahøgskole. Studieopphold i Tyskland, Østerrike og England. Debut ved Den Norske Opera 1971, hvor hun har sunget bl. a. Carmen, Octavian, Azucena, Ulrica, Valencienne og Prins Orlofsky.

Meget benyttet oratorie- og konsertsangerinne, også i TV og radio. Gjestespill bl. a. i USA, Tyskland, Skottland, Danmark og Sverige.

CD/LP Expression ble utgitt i 1989.

Med sin mann Neil Dodd som akkompagnatør opptrer hun med et variert program, bl. a. musicals, operette, evergreens, chansons og Negro spirutuals m.m.

Er født 1939 i Skottland og utdannet ved The Royal Academy of Music i London, der han fra 1961-66 var ansatt som lærer i akkompagnement og fast akkompagnatør. Han har turnert som akkompagnatør over hele Europa. I perioden 1966-73 virket Neil Dodd som 1. Repetitør ved Scottish Opera, hvor han dirigerte flere operaoppsetninger. I 1973 ble han ansatt ved Den Norske Opera, hvor han nå er studieleder og 1. repetitør. Hans dirigentoppgaver ved Den Norske Opera er mange, og omfatter det moderne såvel som det klassiske repertoaret. Neil Dodd er meget benyttet som gjestedirigent i radio og TV og har dirigert Oslo-Filharmonien og flere orkestre i Sverige.

Kirkerådet gjenvalgt