Påskeevangeliet handler om håp. Snart skal kristne kirker hele verden over formidle denne gode nyheten. I en tid hvor så mange mennesker etterlyser håpet trenger vi en slik oppmuntring.
Hver dag minnes vi om håpet her ved sjømannskirken i San Francisco. Når våre gjester, naboer og turister av alle slag strever seg opp bratte Hyde Street og tar seg en pust halvveis opp i bakken, hva ser de da? Jo, de ser et stokkanker trygt fortøyd på plenen foran kirken. Ankeret er i bibelsk språkbruk et bilde nettopp på håpet.
Ofte får vi spørsmålet: Hva er historien bak ankeret som står foran sjømannskirken? Stokkankeret har litt av en historie å fortelle og vi formidler den så gjerne.
Et anker og en sjømannskirke hører sammen. Vi savnet denne samhørigheten her i San Francisco, og vi spurte oss selv: Hvor vil det være mulig å oppdrive et slikt anker, mon tro? På Vestlandet, kanskje? Tidlig på 70-tallet luftet vi vårt ønske for en av gjestene, for Frimann Skeie fra Kopervik, som var her for å hilse på sin datter Marta Helene, husmor i sjømannskirken. "God idé," sa han. "Jeg skal forhøre meg litt når jeg kommer hjem til Kopervik." Vår gode "agent" holdt ord. Vel hjemme på Karmøy rapporterte Skeie at han hadde oppdaget et stokkanker hos Kopervik Slip A/S. Ankeret var i sin tid blitt funnet på bunnen av Karmsundet og tatt på land. Flere var interessert i det, men de rettmessige eiere kunne ikke bli enige om hvem som skulle ha det. Da Christen Christensen, Leo Austevik, Ole Myklebust og skipper Otto Koch (som har gitt stolpekjettingen) fikk høre om ønsket fra sjømannskirken i San Francisco, svarte de spontant: "Sjømannskirken skal ha ankeret, og det skal være en gave fra oss". Vi ble begeistret da vi fikk meldingen. Nå gjaldt det å få ankeret den lange veien fra Vestlandet til U.S.A.s vestkyst. "Det skal vi ordne", sa kaptein Ole Kalve, rederrepresentant for Star Shipping i San Francisco. " Vi har skip som anløper Herøya. Det skal ikke bli noe problem. En kystbåt tar det sikkert med til Porsgrunn."
Og slik ble det. Det var et stolt øyeblikk da vi hilste "Star Malmanger" velkommen til Sacramento. På dekk lå stokkankeret og solte seg i oktobersolen. Etter gudstjenesten søndag 29.oktober 1972 ble ankeret høytidelig innviet på plenen foran sjømannskirken i San Francisco. Et anker fra skipsleden på den norske vestkyst var blitt "transplantert" til en annen vestkyst, fortøyd i byen ved "Den gyldne port".
Vi er blitt glad i ankeret vårt. Trygt ligger det der og holder andakt hver dag for mennesker underveis, for "seilere på livets hav". I symbolikken er korset et bilde på troen og hjertet på kjærligheten. Ankeret er et bilde på håpet. Forteller oss som lever i en usikker og rastløs verden at vi trenger å få håpets dimensjon over livet vårt. Når ankeret er kastet, kan vinden ule og sjøen gå så hvit som den bare vil. Ankeret holder. - Det samme gjelder Guds løfter. Løftene holder! Jesus har sagt: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." I alle livets situasjoner. I tiden, men også i evigheten! Når vi mennesker står ansikt til ansikt med det vi mest av alt frykter: døden - kommer Jesus mot oss og sier: Vær ved godt mot. Frykt ikke. Jeg har vært i gjennom det alt sammen. Jeg har gjort meg fortrolig både med døden og graven. Jeg seiret over døden påskemorgen, for at hver den som tror på meg ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Tillit og trygghet er en kristens privilegium. Slik forfatteren av Hebreerbrevet sier det:
"Håpet er et trygt anker for vår sjel." ( Heb.6:19). I håp til Gud kan vår sjel være stille.
God påske!

Året 1996 var overraskende. Etter år med stigende besøkstall, og besøk av Kongen og Dronningen i 1995, var det naturlig å tenke at antallet gjester ville stabilisere seg. Det er med glede vi innrømmer at vi tok feil. Året 1996 ble nok et fremgangsrikt år for sjømannskirken i San Francisco. Hele 23166 personer besøkte sjømannskirken i årets løp, og da er basar og ekstraordinære besøk (som utleie) ikke regnet med. Sagt annerledes: 63 personer besøkte kirken gjennomsnittlig pr. dag. - Det var et år Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon ble immatrikulert ved University of California i Berkeley for å studere statsvitenskap. - Det var også året et nytt kapittel begynte i norsk/svensk samarbeid. Første desember ansatte SKUT- Svenska Kyrkan i Utlandet - diakon Gøran Runa som assistent ved sjømannskirken i San Francisco.
Vår målsetting er å være "den åpne dørs kirke". Vi står ikke i døren og sjekker om gjestene har "bryllupskledningen på" før vi slipper folk inn. Alle er vi underveis i kristen tro, håp og kjærlighet. Alle trenger vi en høyere makts ledelse og vi trenger hverandre som medmennesker. - Likevel har vi våre prioriteringer. Den norske Sjømannsmisjons første navn taler for seg: "Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Scandinaviske Sømænd i fremmede Havne." Målgruppene er flere enn da Sjømannsmisjonen ble startet i 1864, men målsettingen er den samme. Evangeliets forkynnelse har første prioritet. I 1996 forrettet vi 60 gudstjenester, 49 på norsk og 11 svenskspråklige. Gledelig er det at gudstjenestebesøket fortsatt går opp. 4521 kom til gudstjenestene (4388), hvilket vil si 75 personer gjennomsnittlig. - Det var mange kirkelige handlinger i årets løp. 31 dåp (47), 5 konfirmanter (7), 38 vigsler (35), og 9 gravferder (5).
Vi har forsøkt å være kirke for alle aldersgrupper. For å begynne med barna som hører Guds rike til, har barnearbeidet bestått av søndagsskole og sang- og lekegruppen "Smårollingene". Husmor Sigrun introduserte Betty Lukan's flanellografserie som har vist seg å være et nyttig arbeidsredskap, også benyttet i familiegudstjenestene. Fjorten barn ble overrakt "Min kirkebok" som et ledd i kirkens dåpsopplæringsprogram.
Norskundervisning hører også med. Edith B.Kvale, prestefruen, har undervist både barn og voksne og oppslutningen var god.
- Sjømannskirken hadde ansvaret for "Barnas Dag" som denne gangen ble holdt i parkområdet på Fort Mason. Arrangementet var et ledd i 17.maifeiringen, med barnetog, leker, tale av Thorbjørn Laundal, og pølser og brus som seg hør og bør. Spesielt var folkedansen populær blant barn. Kirkens ungdomsarbeid er først og fremst rettet mot au-pair'er og studenter. Her har vært månedlig "Lørdagsgrøt" med film, og to turer med au-pairs til sjømannskirken i San Pedro og sightseeing i Los Angeles - i regi av ettåringen.
Studentmiddagene - for opp til 110 - bød på alt fra avkokt laks til kjøttkaker. Kronprinsen har ikke vært der ennå, men vi hadde hyggelig besøk av ham på gudstjenesten18.august. Et gjevt navn å ha i gjesteboken.
Søndagskveldene har utviklet seg til å bli "ungdomstreff". Da står allsang, gjettekonkurranse, andakt og kveldsmat på programmet. Sjømannskirken i San Francisco har - i likhet med andre utenlandskirker markert seg som kultursentrum. Her har vært foredragsaftener, viseaften med generalkonsul Hans Ola Urstad, maleriutstillinger, jazz-konsert og medvirken av unge, begavede norske og svenske musikere.
- Sjømannskirken hadde besøk av mange celebre gjester. Uten forkleinelse for noen, nevner vi Odelstingspresident Gunnar Skaug, Kirke- utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal, professor Inge Lønning og generalsekretæren i Nordmanns-Forbundet, Johan Fredrik Heyerdahl. Spesielt vil vi huske Inge Lønnings foredrag i mars om "Inside and outside - Norway and the process of European integration".
- Sjømannskirken deltok i stormønstringen Norway i mai der Norge ble markedsført for 3300 besøkende. Vår kvinneforening "Tabitha" sto for kafeen. Kirken hadde også en informasjonså og salgsbod.
-"Kirken den er et gammelt hus," heter det. Bygningen som huser sjømannskirken er fra 1915. Vedlikeholdsarbeid er en viktig del av dagsordenen. Størst "ansiktsløftning" fikk bakhagen. Leif Lunde bygde en smakfull terrasse av redwoodbord.
Installering av automatiske garasjeporter har gitt større sikkerhet i høstmørket. Kontoret ble mere effektivt med ny Panasonic kopieringsmaskin, datamaskin og skriver. - Den gavmilde Erling Eide forærte både CD-spiller og utendørsgrill. Den svenske menigheten ga en lysglobe i smijern som stemmer sinnene til andakt. Lysgloben ble innviet påskedag.
- Til tross for store uttellinger til vedlikehold har økonomien vært god. Ikke minst takket være Tabithas formidable innsats under Norway Day som innbrakte $ 9,000.- netto til kirken, og rekordbasaren som resulterte i $ 37,000.- netto til Sjømannskirkens sak og drift. Høykonjunktur på aksjemarkedet har hatt god innflytelse på kirkens økonomi, godt i varetatt av Kirkerådet. Sjømannskirken fikk forært et Middelhavs-cruise av Seabourn Cruise Line som styrket økonomien med $ 6,200.- . Vi mottok flere minnegaver. Stabile kioskinntekter, kollekter og bøsseinntekter har også bidratt vesentlig til arbeidet.
- Målsettingen for 1996 var styrking av staben og bedre boforhold for ettåringen. Begge delene ble innfridd. Vi leide hybel til husmoren på 756 Bay Street. Det betød at ettåringen kunne overta husmorhybelen på kirken. Nå kan også ettåringen nyte godt av eget kjøkken og bad. - Dette er bare et utdrag av av den årsberetningen som presten fremla på årsmøtet søndag 23.februar.. Som dere skjønner har det vært mye å glede seg over. Vi takker på det hjerteligste alle som har bidratt til at året 1996 ble slikt et minnverdig år for vår felles kjære sjømannskirke og menighet her i San Francisco.

Sjømannsmisjonens sak står sterkt på Sunnmøre - som alltid.
Kjærligheten til Sjømannskirken strekker seg over Atlanterhav og hele det amerikanske kontinent til Stillehavets kyst. Det fikk vi bevis på under romjulsgudstjenesten her i San Francisco 29.desember. Tre gutter ble båret til dåpen - Henrik Martin Sanne, Alexander Schüssel og Nikolai Aarseth Krøgenes. Bestemoren til Nikolai, Brit Aarseth kom fra Vartdal på Sunnmøre for å være med. Sammen med dåpspresangene hadde hun også en gave til sjømannskirken fra "Sjøguttens venn" i heimbygda, en vakker keramikkplatte med motiv fra Vartdal kirke. Under overrekkelsen av gaven fortalte Brit Aarseth at foreningen "Sjøguttens venn" feiret 100 årsjubileum i 1996." Den første som skreiv seg inn i foreninga var Ingeborg Hansdatter Vartdal. No syner det seg at Ingeborg er tippoldemor til dåpsbarnet Nikolai døypt i Den Norske sjømannskyrkja i San Francisco." sa Brit Aarseth.. - Slekt skal følge slekters gang.
Ved døpefonten opplever vi at det er sant hva den gammeltestamentlieg salmedikteren sier: " Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast". Om det er ved Sunnmørskysten eller ved Stillehavet!
- Vi takker vår vennskapsforening "Sjøguttens venn" for gaven.

Statens Utdanningskontor i Norge gir tilskudd til undervisning av norske elever i U.S.A. Kriterier: Du må være mellom 7 og 15 år. En av foreldrene må være norsk statsborger (ha norsk pass).
- Ta kontakt med lærer Edith B. Kvale i Sjømannskirken for nærmere informasjon, telefon (415) 928-8642. Søknadsfrist: 20.mai.

Det er kanskje ikke så mange som vet at Sjømannskirken også har i oppgave å videresende frimerker til TUBFRIM i Norge. Men jevnlig mottar vi frimerkepakker fra ulike lag av 'Sons of Norway' langs store deler av Vestkysten. Og alle frimerkene sendes til Norge hvor de utgjør et ikke så lite bidrag til det arbeid TUBFRIM driver.
Tidlig en morgen i januar ble kirkebussen fylt opp med store og små esker, hver av dem stappfulle med brukte frimerker. Denne dagen skulle vi nemlig besøke den norske båten 'Star Høyanger', som var på vei fra Oakland til Porsgrunn i Norge. Samtidig med at mannskapet fikk norske aviser fra oss, mottok de også alle frimerke-eskene - som de lovte å bringe trygt fram til Porsgrunn. Derfra vil en lastebil fra TUBFRIM i Nesbyen hente pakkene. Deretter vil frimerkene bli sortert og pakket i passende konvolutter, før de blir solgt til inntekt for veldedig arbeid.
På bildet ser vi den svenske assistenten Gøran Runa ivrig i sving med å bære eskene ut av kirkebussen.

Etter flere oppfordringer har vi nå lyst å tilby menigheten muligheten til å minnes kjære familiemedlemmer eller venner som har gått bort ved å donere blomstene til alteret. Vanlig praksis på slik donasjon er at dette skjer den søndagen som er nærmest dagen hvor man ønsker å minnes noen. Det vil bli opplyst under gudstjenesten hvem som har donert blomstene og hvem man ønsker å minnes. Rent praktisk vil dette si at man tar kontakt med husmor som står for innkjøp og arrangement etter ønske. Det er selvsagt fullt mulig å være anonym og ikke få navn oppgitt under gudstjenesten.

Døpte:
10.11 Emelie Lafferty
10.11 Amanda Ulrika Keith
10.11 Markus Alexander Reyer
29.12 Nikolai Aarseth Krøgenes
29.12 Henrik Martin Sanne
29.12 Alexander Schüssel
05.01 Oliver Philip Gylling
05.01 Roxanna Louise Stein
12.01 Adam Carl-Johan Emerick
26.01 Erik Otto Solnordal
02.02 Linnea Laxo Limon
16.02 Kristin Anne Hopkins