NAVNET SKJEMMER INGEN. POSTEN KOMMER FREM
Det er like vanskelig for amerikanere å skrive "Norwegian" som det er for nordmenn å skrive "San Francisco". Nitti prosent av nordmenn (om de er aldri så utdannet) skriver "San Fransisco". Helgenen Frans av Assisi (død 1226) blir ikke fornærmet, men byens borgere liker det ikke, selv om det ikke er så ille som å kalle San Francisco for "Frisco". - Men som sagt, amerikanere er heller ikke så stive i ortografien. Den vanligste måten å radbrekke "Norwegian" på , er å skrive "Norweigian". Og det gjør de fleste.
Både sjømannskirke og prest får post i mange varianter. Oppfinnelsen av "computer-språket" - der alt skal være så effektivt - har bidratt til dette. I flere tilfelle må vi gi postverket honnør for at posten i det hele tatt kommer frem. Her er noen eksempler:
Mr. Norwegian Seamen`s Miss, Norwegian Sea, Mr. Norweigian, Mr. Morweigian,
Norske Sjomans Kirk, Den Morske Sjomannskirke, Norwegian Seam ( som må ha med
"søm" å gjøre og derfor rettelig finne sin plass i Kvinneforeningen Tabithas posthylle).
Mens nordmenn har vanskelig for å uttale "v" (medfødt), har engelsktalende større vanskeligheter med kombinasjonen "kv". Det naturlige navn på presten i San Francisco blir da: The Reverend K.Vale. Andre synes det høver bedre med: Rev. D. Quayle ( NB! ikke Dan), eller Kzale, eller Mr. Cavalli (prest uten hest).
Det gjør ikke situasjonen lettere at Kirkerådets formann er kaptein Ole Kalve, mens sjømannspresten heter Dagfinn Kvale. Derfor hender det at det kommer post til pastor Dagfinn Kalve, men like gjerne til Captain Ole Kvale. Så er vi da også i samme "rederi" :
Den Norske Sjømannsmisjon. Og da er faktorenes orden likegyldig.
DK