Det var i 1951 at bygningen på 2454 Hyde Street ble innkjøpt til norsk sjømannskirke. Store ominnredninger måtte til om bygningen skulle tjene sitt nye formål. Et kapell hørte med i en kirkebygning. Men hvor skulle det være? Det som er kapell i dag ble først tatt i bruk i 1956. Arkitekt, prest og kirkekomite kom frem til at den naturligste plassen for kapellet måtte være i første etasje, der hvor leseværelset er i dag. Av hensyn til alterets plassering, og for å gi rommet et mer enhetlig preg, var det enighet om at sydveggen skulle kles inn, selv om det gikk på bekostning av glassmalerier som hørte med til det opprinnelige interiøret, fra den tiden bygningen ble reist i 1915.
- I alle de år 2454 Hyde Street har vært sjømannskirke, har glassmaleriene likevel vært der, men bare synlig fra utsiden, sett av dem som benyttet sideporten. Fra tid til annen - særlig fordi kapellet var flyttet - har røster hevdet at glassmaleriene burde kom til sin rett igjen. Sommeren 1995 skjedde det. Kirkeråd og prest tok beslutningen. Ole Kalve, Rolf Ruud, Einar Lund skred til verket. Veggen ble fjernet på to dager. Anne Berit Ruud tok seg av den nødvendige restaurering av glasskunsten. Og Herleiv Storseter la siste hånd på verket med praktfull innramming av glasskunsten. Resultatet er blitt enestående vakkert. Beundret og kommentert av alle. I sannhet en ansiktsløftning . Se selv på dette fotografiet, som selvsagt burde vært i farger.
- Riktignok har Christian Abrahamsens alterbilde fra 1952 måttet vike plassen for glassmaleriene, men bildet har fremdeles en sentral plass på leseværelset.